Historien

Jeg er ikke overbevist når det gjelder å vrenge sjela på nett. Samtidig vet jeg av egen erfaring at andres historier kan gjøre en forskjell for noen. Derfor… La meg bare understreke at dette ikke er hele historien om meg, men et sammendrag av historien sett i ADHD-perspektiv. Et menneske med ADHD er langt mer enn bare ADHD.

De fleste ble svært overrasket da jeg begynte å vurdere utredning for ADHD. Mere bedagelig og stoisk person…osv. Så ressurssterk. En lærer jeg hadde på barneskolen var saksbehandleren min på NAV i utredningsperioden. Jeg tror hun funderte litt på hva i all verden dette var slags innfall. Tanken hadde aldri falt henne inn. Jeg tror også hun egentlig vet litt om ADHD. Men det som gikk igjen i alles reaksjon var “hyper?”, “hyper du?”. Neida, overhodet ikke.

Ord på feil stasjon.

Når du i voksen alder først begynner å mistenke at du har hatt rett når du alltid har følt deg anderledes, og så får vite at du faktisk har en koblingsfeil i hodet, er det mye som skal tenkes gjennom og føles på. Nå har jeg hatt diagnosen i et halvt år, men ADHD har jeg hatt hele livet. Jeg får stadig aha-opplevelser der jeg skjønner at bokstavkjeksen i hodet har hatt innvirkning på situasjoner, valg, faser, noe av det jeg har fått til, og noe av det jeg ikke har fått til så langt i livet.