Tiden flyr, og det å oppdatere bloggen blir sørgelig nedprioritert. Mye har skjedd siden sist: Etter iherdig tasting på PC-en til alle døgnets tider, var endelig nettbutikken klar den 25. mai. Nå gjenstår å finne den rette markedsføringsmetoden, for foreløpig har jeg satset mest på jungeltelegrafen, og det holder selvsagt ikke i lengden. Det begrenser seg hvor mye kjentfolk trenger av babyutstyr, liksom. Men vi er i gang!
Og når vi først snakker om markedsføring… En vennlig sjel, ukjent for meg hvem, har tipset Østlendingen om Bestemor og Co, og i morgen burde det stå noen ord om oss et sted i Trysil/Engerdal-utgaven av avisa. Herlig! Bedre å være en agurk i avisa, enn å ikke komme i avisa i det hele tatt. Og er man en agurk, drukner man heller ikke helt mellom viktigere sakers krigsoverskrifter. Jeg er grådig spent på om det blir noen virkning å spore!
Og når vi først snakker om avis… Journalisten jeg møtte i dag, var også en vennlig sjel, som villig snakket om journalistyrkets små og store finurligheter. Jeg var jo simpelthen nødt til å spørre meg litt for, for i tillegg til musikk og kunst/håndverk, har jeg alltid likt å skrive. Jeg jobbet litt med det for mange år siden, og har mang en gang etterpå tenkt at det er et mulig karrierevalg.
Men når vi først snakker om karrierevalg… Jeg har nok en forpliktelsesfobi av klasse. Når jeg i tillegg har altfor mye av meg selv og mine egne ideer i hodet, er kanskje det beste jeg kan gjøre å lære meg hvordan jeg skal få alle ideene mine til å virke. Det blir lite salt på bordet av å tenke lure tanker som ikke blir omsatt i handling. En ting er i alle fall sikkert: jeg er alltid spent på fremtiden, noe som nødvendigvis innebærer en form for fremtidsoptimisme, og er stadig optimist med tanke på å mestre de tingene som gjør at jeg så langt har gått 1000 år på skole uten å bli til noe som helst. Når folk spør hva jeg jobber med, hadde det vært deilig å kunne svare noe sånt som: “Jeg er tekstilkunstner og frilansskribent, driver et forlag, er kursleder, forfatter og musiker.” Man må minst ha adhd for i det hele tatt å kunne tenke tanken!
