Når du i voksen alder først begynner å mistenke at du har hatt rett når du alltid har følt deg anderledes, og så får vite at du faktisk har en koblingsfeil i hodet, er det mye som skal tenkes gjennom og føles på. Nå har jeg hatt diagnosen i et halvt år, men ADHD har jeg hatt hele livet. Jeg får stadig aha-opplevelser der jeg skjønner at bokstavkjeksen i hodet har hatt innvirkning på situasjoner, valg, faser, noe av det jeg har fått til, og noe av det jeg ikke har fått til så langt i livet.
For en halv time siden skjønte jeg noe vesentlig: Jeg, som alltid har fått høre at jeg har ordet i min makt, har ved flere anledninger snakket før jeg har tenkt, og ordlagt meg på en slik måte at mennesker har blitt dypt såret, fornærmet, sinte eller har reagert negativt på en eller annen måte. Det har desverre skjedd mer enn en gang at jeg har villet få fram et poeng, og har formulert meg så klønete at mottageren ikke har kunnet annet enn å ta det ille opp. Det skjønner jeg nå. Før har jeg tenkt at de måtte være hårsåre, for de måtte da skjønne at jeg ikke mente det negativt det jeg sa. Nå tror jeg at hvis jeg hadde klart å formidle det jeg egentlig tenkte og følte, hadde det vært grei skuring, men tankene og følelsene blir omsatt til helt feil ord før de kommer ut. Jeg har også lagt merke til at jeg innimellom buser ut med ting, uten den fintfølelsen og takten folk (jeg også) vanligvis utviser. Særlig er det skummelt når komunikasjonen foregår skriftlig, via nett, SMS osv. Da får verken jeg eller mottageren brukt hele sanseapparatet, og det er jeg nok ganske avhengig av for at jeg skal kunne kommunisere noenlunde godt. Jeg er antagelig den siste som burde blogge!
Jeg antar at jeg kommer til å oppleve senere også, at banen mellom tanker, følelser, intuisjon og språk sporer av, og jeg ender på feil stasjon. Men jeg håper alt man lærer om seg selv kan være nyttig, også kunnskapen om at dette skjer innimellom. Jeg, som tenkte jeg var brukbar på kommunikasjon, er ikke alltid det. Jeg håper jeg oppdager i tide neste gang jeg tramper rundt som en elefant i et glassmagasin.
Unnskyld!
