Slik ville jeg antagelig beskrevet huset vi skal flytte til om jeg hadde vært eiendomsmegler. Og man må antagelig ha nøyaktig så mye optimisme og tro på at det umulige er mulig som jeg har, for å kunne se sjarmen og potensialet. Huset er først og fremst digert. Så har det stått tomt i 22 år, og bærer tydelig preg av det: Malingen flasser og løsningene er gammeldagse. Det nyeste tilbygget (alt er relativt) er ikke ferdig. Kjøkkenet er revet, og det nye har stått lagret i originalemallasje i alle disse årene. Til sist er jeg helt overbevist om at både sjarmen og potensialet faktisk finnes.
Huset er ikke vårt. Han som eier det arvet gården etter sin far, og er tydelig glad i huset. Han vil at det skal bo noen der, og at huset hans skal bli tatt vare på. Vi har en grei overenskomst. Han har lagt ned ganske mye penger for at det skal bli beboelig der, ikke minst når han før jul fikk boret etter vann. Nå er det vår tur, og vi kommer til å legge ned litt penger i huset i stedet for å betale husleie, og ikke minst uhorvelig mye arbeid. Det er antagelig helt bort i natta å legge ned så mye arbeid på annen manns eiendom, men jeg synes det er morsomt og givende! Jeg skulle selvfølgelig ønske det var vårt hus, men uansett vil det være vårt hjem en stund, og det er verdt å legge ned arbeid i å skape et hjem vi vil trives i. Og det er lov å drømme om å få kjøpe det en dag.
Forrige helg gikk vi løs på kjøkkenet. For at vi skal kunne bo der, må kjøkkeninnredningen monteres, og en rørlegger må legge opp vann og avløp. Men vi måtte selvsagt gå på mer enn det aller nødvendigste. På vegger og tak var det lagt gammeldagse tynnplater utenpå panel (som igjen ligger utenpå tømmervegger, i alle fall noen steder). Tanken var å rive tynnplatene, for å få fram den gamle panelen, og male denne. Som nok mange har opplevd før oss, kan man få seg noen overraskelser når man begynner å skrelle lag av gamle hus. I det meste av kjøkkenet ligger den fine panelen vi ventet å finne, men i deler av rommet er det et lappverk av andre paneltyper. Jaja, med noen strøk maling blir det nok allikevel bedre enn tynnplatene. Vi rakk å rive plater og lister, og vaske og grunne halve kjøkkenet. I neste økt er vi nødt til å rekke å male ferdig, og helst liste og få et overblikk over hvordan kjøkkeninnredningen er ment. Tross alt skal vi være ute fra huset vi bor i nå senest 30. juni, og før den tid må vi gjøre ferdig kjøkkenet, bygge et bad, kle en gang, vakse, male, rake, så… Og ikke minst pakke og kjøre flyttelass.
Hm, godt at døgnet ikke har mindre enn 24 timer i alle fall!
