Nå er det altså en drøy måned siden vi flyttet. Og jøje meg for et kaos vi har prøvd å håndtere de siste par månedene! Juni gikk med til å pakke og kjøre lass etter lass. Juli har gått med til å forsøke å innrette seg i et uferdig hus, i utgangspunktet uten kjøkken og bad, og med flere uferdige rom. I tillegg har jeg vært preget av en slags apati utløst av galskapen i å leve slik, om enn midlertidig, med to små barn. (les mer …)
Inspirasjon
Det slår meg at jeg er en skikkelig snylter. Jeg bruker en del tid på nett, der jeg studerer hva andre driver med, og lar meg inspirere i stort monn av hobbyblogger og kreative damer som villig deler det de holder på med med omverdenen. Blogger har blitt en ny type salgskanal, der mange kreative mennesker skriver om det de holder på med, og selger via samme side. Nå har jeg valgt å gjøre det litt anderledes, med separat nettbutikk. Mye fordi bloggen vil handle om mye mer enn bare håndarbeid. Men det føles nok riktig at jeg også bør dele litt mer av det jeg holder på med, linke til bloggene jeg liker, og ikke bare surre her i min egen verden. Jeg begynner så smått akkurat nå… Og takk for all inspirasjon!
Vi drar på festival!
Her om dagen ringte det en dame. Jordmoren jeg hadde under siste svangerskap, faktisk. Denne gangen ringte hun imidlertid i egenskap av “involvert i Lutuvalen“. Hun hadde lest om meg i avisa, og lurte på om jeg kunne tenke meg å ha en salgsbod under festivalen, den 20. – 22. juni. Jeg har selvfølgelig overhodet ikke tid til denslags nå, midt i flyttesjauen, men jeg må jo. Skal man drive butikk, så får man ta de sjanser som byr seg til å synes, særlig når man er helt fersk. Døgnet har fortsatt bare 24 timer, desverre, men nå får det bli fart på symaskin, strikkemaskin og heklekrok i tillegg til pakking, vasking og bygging av bad. Og så drar Bestemor og Co på festival!
Butikklansering og avisskriverier
Tiden flyr, og det å oppdatere bloggen blir sørgelig nedprioritert. Mye har skjedd siden sist: Etter iherdig tasting på PC-en til alle døgnets tider, var endelig nettbutikken klar den 25. mai. Nå gjenstår å finne den rette markedsføringsmetoden, for foreløpig har jeg satset mest på jungeltelegrafen, og det holder selvsagt ikke i lengden. Det begrenser seg hvor mye kjentfolk trenger av babyutstyr, liksom. Men vi er i gang! (les mer …)
Jubel og design
Det jubler inni meg! Jeg blir mer og mer overbevist om at å la kreativiteten få fritt utløp er det eneste riktige. – Det som tilfører livet den dimensjonen som har manglet i mange år. Kunstnersjela gjenfødes, og henter næring i alt. Aller mest koser jeg meg med design-biten. Det å få satt sammen bildene i hodet til et uttrykk, kanskje noe som skal ha en praktisk funksjon, prøve, feile, prøve igjen, til jeg er fornøyd med resultatet. Det er deilig når ideen er ferdig formet, og det faktisk fungerte. Foreløpig er det to design jeg er veldig fornøyd med, aller mest fordi de har en praktisk funksjon i min egen hverdag: (les mer …)
Historien
Jeg er ikke overbevist når det gjelder å vrenge sjela på nett. Samtidig vet jeg av egen erfaring at andres historier kan gjøre en forskjell for noen. Derfor… La meg bare understreke at dette ikke er hele historien om meg, men et sammendrag av historien sett i ADHD-perspektiv. Et menneske med ADHD er langt mer enn bare ADHD.
De fleste ble svært overrasket da jeg begynte å vurdere utredning for ADHD. Mere bedagelig og stoisk person…osv. Så ressurssterk. En lærer jeg hadde på barneskolen var saksbehandleren min på NAV i utredningsperioden. Jeg tror hun funderte litt på hva i all verden dette var slags innfall. Tanken hadde aldri falt henne inn. Jeg tror også hun egentlig vet litt om ADHD. Men det som gikk igjen i alles reaksjon var “hyper?”, “hyper du?”. Neida, overhodet ikke. (les mer …)
Ord på feil stasjon.
Når du i voksen alder først begynner å mistenke at du har hatt rett når du alltid har følt deg anderledes, og så får vite at du faktisk har en koblingsfeil i hodet, er det mye som skal tenkes gjennom og føles på. Nå har jeg hatt diagnosen i et halvt år, men ADHD har jeg hatt hele livet. Jeg får stadig aha-opplevelser der jeg skjønner at bokstavkjeksen i hodet har hatt innvirkning på situasjoner, valg, faser, noe av det jeg har fått til, og noe av det jeg ikke har fått til så langt i livet. (les mer …)
Stil og det motsatte
Å innrede et hjem kan være litt av en utfordring. I alle år har jeg bodd med tilfeldig sammensatte duppeditter, møbler fra her og der, ting jeg har fått, ting jeg har kjøpt fordi de var fine, uten å tenke på om de passet inn. Ingenting har vært gjennomført, og inntrykket har vært heller kaotisk (også de få gangene det faktisk har vært noenlunde fritt for “ekte” rot). Så på et tidspunkt begynte jeg å se litt mer på hva jeg faktisk liker. Hva som er tiltalende, hva som gir både ro og glede. (les mer …)
Sjarmerende gammelt kråkeslott med potensiale.
Slik ville jeg antagelig beskrevet huset vi skal flytte til om jeg hadde vært eiendomsmegler. Og man må antagelig ha nøyaktig så mye optimisme og tro på at det umulige er mulig som jeg har, for å kunne se sjarmen og potensialet. Huset er først og fremst digert. Så har det stått tomt i 22 år, og bærer tydelig preg av det: Malingen flasser og løsningene er gammeldagse. Det nyeste tilbygget (alt er relativt) er ikke ferdig. Kjøkkenet er revet, og det nye har stått lagret i originalemallasje i alle disse årene. Til sist er jeg helt overbevist om at både sjarmen og potensialet faktisk finnes. (les mer …)
